Innledning

Miljøet kveita tilbys vil påvirke vekst og overlevelse. Vær oppmerksom på at selv om enkelte miljøforhold, f.eks. oksygen, ikke nødvendigvis medfører økt dødelighet, kan ugunstige forhold medføre tapt tilvekst. Etter hvert har en opparbeidet seg en del erfaring om gunstigste temperatur og lysforhold, men det gjenstår fremdeles en rekke ubesvarte problemstillinger.

Temperatur

Beste temperatur for vekst: 100 g fisk ca. 12-14°C, 4 kilos fisk ca. 10°C. En bør unngå temperaturer under 2°C og høyere enn 16°C. Dødelige grenser er omtrent 0-1°C - 18-20°C, ved disse grensene skal ikke fisken håndteres, fôring unngås.

Temperatursvingningene i sjøen er langt høyere i overflaten enn bare noen meter lengre ned. Overflatelagene har ofte høyere (sommeren) eller lavere (vinteren) temperatur enn vann bare et par meter lengre ned. For å unngå at kveiten opplever de store svingningene i temperatur bør derfor notbunnen være minst 5 m under overflaten, helst under sprankskiktet om sommeren. Siden kveiten bør ligge på bunnen eller hyller, bør en ha så dype nøter at bunnen eller øverste hylle ikke ligger i de øvre meterne med størst temperatursvingninger. Ett alternativ er naturligvis å heve og senke hyllene/notbunnen slik at kveiten holdes i det området meg gunstigst temperatur for vekst. Dette har vært prøvd, men har vist seg svært vanskelig i praksis. Det ser ikke ut til at kveite selv velger det dypet med gunstigst temperatur for vekst. En må være forberedt på at det kan bli nødvendig å senke merden hvis det skulle bli veldig varmt (slik som sommeren -97 på vestlandet), eller for å komme unna farlig algeoppblomstring. Alternativt å ha så dype nøter at bunnen er under dette temperatursjiktet.

I landbaserte anlegg kan temperaturen holdes stabil ved bruk av varmepumper og varmevekslere. En kan også til en viss grad justere temperaturen ved å ha flere inntaksledninger plassert i ulike dyp. Dette vil ikke gi optimale temperaturer vintertid, men høyere temperaturer enn i merdanlegg. Med bare ett vanninntak plassert dypt vil en normalt heller ikke oppnå de beste temperaturer sommertid, men her er det store lokale variasjoner. Det er viktig å holde stabil temperatur.

Lys og lyssetting

Lys i kveiteoppdrett har to funksjoner, det skal sikre lys for fôropptak og røkting, og det styrer døgnrytmen og årstidsoppfattelsen til fisken, som igjen vil påvirke puberteten. Utsettelse av alder ved pubertet for hannene (kjønnsmodning) har vist seg vanskelig i kveiteoppdrett, og er omtalt i eget kapittel.

Lysintensitet

Kveite ser ut til å like dårlig sterkt lys, og det ser ut til at en økende andel av fisken svømmer i mye lys. Kveita har ikke problemer med å se fôret ved lave lysintensiteter. Lysintensiteten bør holdes under 100 lux. I merder kan en med fordel benytte lysreduserende dekknot (70% reduksjon eller mer) for å minke lysintensiteten, dette vil også motvirke at kveita blir solbrent.

Antall lystimer

Antall timer lys i løpet av døgnet (lysperioden) bør settes til sommer eller mer, dvs. minst 18 timer lys i døgnet. Det er ikke nødvendig å gi fisken natt (mørke), men det ser heller ikke ut til at å øke antall lystimer fra 18 til 24 øker tilveksten. En kan lage en kunstig døgnrytme ved å dimme ned lyset om natten, men uten å skru det helt av. En bør ikke ha det helt bekmørkt, dette gir mye uro i karet. Brå overgang fra lys til mørke kan gi panikk.

Lystype

Foreløpig vet vi ikke hvilke lysfarger kveita foretrekker, og har derfor valgt å benytte lyspærer som gir størst mulig bredde, men uten at ultrafiolett eller infrarødt er med. En kan godt benytte lystyper av typen "naturlig lys".

Karfarge

Også her er det mangelfull informasjon, men vår erfaring er at en bør unngå de lyseste karfargene, selv om betydningen av karfarge muligens ikke blir så viktig om en benytter svakt lys.

Saltholdighet

Saltholdigheten i kyststrømmen ligger vanligvis mellom 33 og 35, men kan være lavere i fjorder med stor ferskvannsavrenning. Om lavere saltholdigheter enn dette har en langvarig effekt på tilvekst er ikke kjent, men på Sunndalsøra er stamfisken holdt gjennom en gytesesong ved 28 ppt uten at dette medførte dødelighet. Mindre kveite 2-4 kg er holdt i en uke i 11-15 ppt uten at det medførte dødelighet.

Vannkjemi

Konsentrasjonene av karbondioksid og ammonium vil med normal vanngjennomstrømming ikke være noe problem i sette- eller matfiskfasen. Vær oppmerksom på at tilgjengelig oksygen ikke bare avgjøres ut i fra oksygen tilgjengelig, men forbruket der fisken ligger. Er det høye konsentrasjoner av kveite i et område, kan kveiten oppleve lave oksygenkonsentrasjoner, selv om en har regnet seg frem til at det i helhet tilføres det nok vann. Det er heller ikke sikkert at de oksygenmengdene en måler i avløpet gir ett korrekt bilde av oksygen tilgjengelig der fisken ligger. Da vannstrømmene i både kar og merder kan være kompliserte, anbefales det å måle oksygenet der fisken faktisk ligger (eller etter at vannet har passert dette laget med fisk). Kveiten vil ikke søke seg vekk fra områder med lave oksygenverdier.

Oksygenbehovet, målt som forbruk pr. kilo kveite minker med fiskestørrelsen, men øker med aktivitet og med fôropptak. Vi foretrekker å legge oss på en minimumsgrense på 7 ppm O² i avløpet. Fisken kan godt overleve på langt lavere verdier, men det kan medføre redusert tilvekst. Det er ingen data på kveite som bekrefter dette, og en vil naturligvis kunne spare kostnader ved å akseptere lavere oksygenverdier. For å beregne nødvendig vannmengde, må en vite hvor mye oksygen det er i vannet, og hvor mye oksygen en kveite forbruker ved ulike størrelser. Nedenfor er det satt opp en forenklet tabell som viser oksygenforbruk ved ulike størrelser av kveite.

Forbruk av oksygen er:

Fiskestørrelse	Temperatur	Oksygenforbruk (mg/kg/min)	Kilde
10-80 g	6	1,9	Jonassen m.fl. (2000)
20-100 g	7	2,3	Hallaråker m.fl. (1995)
	10	2,7	Hallaråker m.fl. (1995)
	12	2,3	Jonassen m.fl. (2000)
	13	3,0	Hallaråker m.fl. (1995)
	16	3,3	Hallaråker m.fl. (1995)
1-4 kilo	8	1,4	Rønnestad (1988)

Tabellen nedenfor viser hvor mye oksygen som tilføres gjennom vannet ved ulike temperaturer.

Tilgjengelig oksygen, saltholdighet ca. 35 ppt:

Temperatur (°C)	Oksygen (mg/l)
4	10,5
6	9,8
8	9,5
10	9,0
12	8,6
14	8,2
16	8,0

Først beregner vi forbruk av O²:
Bruker som eksempel 50 kg kveite på 100 g. Vanntemperatur 10°C
Setter O² forbruket til 2,7 mg/kg/min (øverste tabell).
Vi beregner behov: 50 kilo fisk * 2,7 mg O²/kg/min = 135 mg O²/min (tilsvarer da oksygen brukt pr. minutt).

Oksygenmengde i vannet (fra nederste tabell) ca. 9 mg O²/l, men tilrådelig mengde O² i avløpet er ca. 7 mg O²/l. Det er da 2 mg/l tilgjengelig til forbruk.
Da kreves det 135 mg O²/min (behov) / 2 mg/l (tilførsel-avløp) = 67,5 l/min.

Med andre ord trengs det nesten 68 liter i minuttet for å erstatte forbrukt oksygen.
Tilsvarende kan en beregne hvor mye oksygen det er igjen i vannet ved vannstopp.

Ved store tettheter bør en i stedet for å øke vannmengden, heller legge vannstrømmen slik at en får god selvrensing i karene, og tilføre oksygen direkte i innløpsvannet. Vær oppmerksom på problemene med gassovermetting som er behandlet i kapittelet Vannbehandling.

Revidert: 2005-01-20 11:31:05