Innledning

Det skjedde en del endringer i lover, regler, forskrifter og saksgang da det nye Mattilsynet trådte i kraft 1. januar 2004. Følg med på internettsidene til Mattilsynet og på Fiskeridirektoratets internettsider, hvor du vil finne en rekke ulike lover og forskrifter, søknadsskjema og veiledninger. Lovene og forskriftene kan også leses på Lovdatas internettsider. Vi vil presisere at myndighetene må kontaktes før en igangsetter søknadsprosessen. Myndighetene vil klargjøre mulige områder, samt ha en oversikt over firmaer som kan bidra blant annet til å få gjennomført nødvendige miljøundersøkelser. Både etablering og drift av oppdrettsanlegg er regulert i en rekke lover og forskrifter. I dette kapittelet vises det til de viktigste når det gjelder etablering (konsesjon) og drift. De arbeidsrettslige og økonomiske forpliktelsene er ikke omtalt.
Om noen av lenkene i dette dokumentet ikke virker, vil du trolig finne dem på en av de ovennevnte sidene. Siden oppdrettsnæringen delvis er styrt av forkrifter, bør en kontrollere at det ikke er kommet andre forskrifter. Vi kan ikke garantere at denne siden er oppdatert til enhver tid. Vi vil presisere behovet for å finne en egnet og god lokalitet for kveite, hvor oppdrettsvirksomheten har minimale eller umålbare effekter på det omkringliggende miljøet som det viktigste i hele prosessen. En sak som vi ikke har behandlet her foreløpig er de krav som innføringen av EUs vanndirektiv kan ha på anledningen til å drive oppdrett på de ulike lokaliteter.

Konsesjonsforskrifter

En må ha konsesjon for å kunne drive oppdrett av fisk, både i sjø, i ferskvann og på land. Oppdrettsloven er en forbudslov, og den sier klart og tydelig:
"Uten tillatelse fra Departementet må ingen bygge, innrede, utvide, erverve, drive eller eie anlegg for oppdrett av fisk og skalldyr. Oppdrett på annen måte enn ved anleggsdrift kan heller ingen drive uten tillatelse." Oppdrettsloven kan en finne her: Lov av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr mv.
Søknadsprosessen kan begynne med at en finner en egnet, og ledig lokalitet hvor en ønsker å igangsette oppdrettsvirksomhet (ta kontakt med kommunen). I oppdrettsloven er det 3 ufravikelige vilkår: Det vil ikke gis konsesjon hvis anlegget vil føre til fare for spredning av sykdom. Derfor er det er en avstandsbegrensing mellom anlegg. Denne varierer noe, men oftest stilles det krav om en minste avstand på 1000 meter mellom anlegg, men i enkelte regioner er grensen 5000 meter. Dernest vil en ikke få anledning til å plasserer et anlegg slik at det vil føre til fare for spredning av forurensing, og sist, en vil ikke få plasserer et anlegg slik at det har en klart uheldig plassering i forhold til det omkringliggende miljø, lovlig trafikk eller annen utnytting av området. Dette er de tre ufravikelige krav i oppdrettsloven, og en kan spare seg for mye unødig arbeid om en begynner med å ta kontakt med kommunen for å få vite hva området er regulert til, og hvordan dette området passer som oppdrettslokalitet. Her kan en også få informasjon om andre har benyttet området til oppdrett tidligere, eller om andre søker i samme område, og en kan finne mulige konfliktområder som en bør søke å løse før søknad sendes. Dette kan f.eks. være lokale fiskere, bofaste eller hytte-eiere som ikke ønsker oppdrettsanlegg i nærheten. Det å finne en egnet lokalitet er en svært viktig del av oppdrettsvirksomheten i lang tid fremover, men søknaden til konsesjon forutsetter at det er gjennomført undersøkelser av det utvalgte stedet, og en må nok innse at en kommer til å trenge profesjonell hjelp for å få utført deler av kravene som stilles til søknaden. Blant annet skal søknaden inneholde en umiljøundersøkelse. Søknadsskjema kan en finne her, sammen med veiledning. Studer denne nøye.
Hvis og når en har fått konsesjon, skal etablering meldes. Anlegget skal også merkes. Forskriftene om dette finner en i "Forskrift om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg" (drifts- og sykdomsforskriften).

Andre forskrifter ved søknad, etablering og drift av anlegg

Det å fylle ut en søknad om konsesjon for oppdrett krever en god del forarbeid. Søknaden skal inneholde ikke bare opplysninger om lokalitet en ønsker å starte oppdrett av kveite på, men også en rekke andre forhold knyttet til eierskap, økonomi, kompetanse, miljøundersøkelser osv.
Men uansett er første steg å ta kontakt med kommunen for å finne alternative steder hvor en kan gjennomføre de nødvendige undersøkelsene. På utvalgt sted må en gjennomføre en del undersøkelser av miljøforholdene (resipientundersøkelse, strømmålinger). Først bør en konferere med kart, selvsyn og lokalkjente. Virker stedet lovende, bør de aller fleste ta kontakt med kommunen (fiskerirettlederen) for å få navn på firmaer eller personer som er kvalifisert til å foreta de nevnte målingene. I veiledningsskjemaet for utfylling av søknadsskjemaer står det hvilke undersøkelser som skal tas (som skal medfølge søknaden), og hvor og hvordan de skal tas.
Den ferdig utfylte søknaden, med alle vedlegg (disse er nevnt i veiledningen) skal sendes samtidig til kommunen og til Fiskerisjefen. Saksgangen for søknadene er skissert på side 5 i veiledningen, eller du kan finne den her. Antagelig endres saksgangen når Mattilsynet trer i kraft, kontakt myndighetene for en avklaring (kommunen, Mattilsynet eller Fiskeridirektoratet). Sjekk også de respektive nettsidene.
Ved vurdering av lokalisering av anlegg vil det tas hensyn til andre brukerinteresser, og lokaliseringen vil bli vurdert ut i fra:

Vær også klar over at det kreves tillatelse for salg/overføring av konsesjon, jfr. Forskrift om kontroll med eiermessige endringer i selskap mv. som innehar tillatelse til oppdrett av matfisk av laks og ørret i sjø
Driften av anleggene er også regulert i "Forskrift om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg" (drifts- og sykdomsforskriften). Denne forskriften inneholder regler for etablering av anlegg, merking, oppsamling og lagring av dødfisk, krav til veterinærtilsyn, transport av fisk, sykdomsforebyggende tiltak, bruk av legemidler og så videre. Denne forskriften gir klare føringer i hvordan et anlegg skal drives, og stiller en rekke krav som må følges opp. Det foreligger også en norsk standard (NS 9415)

Tetthetsforskrifter

Volum i merder beregnes ved å ta 85% av målt areal ganger 5 meter. Det benyttes største areal uansett dyp, for anlegg hvor merdene henger ned fra flytekrager benyttes innsiden av disse. Forskriften om hvordan en beregner volum i merdene kan en finne her: Forskrift om måling av volum i oppdrettsanlegg.
Kveita utnytter areal, ikke volum. Erfaringer tilsier at følgende tettheter ikke bør overstiges:

STØRRELSE	VEKT pr m²
10g	1 - 2 kg
100g	ca 8 kg
500g	ca 11 kg
1 kg	ca 20 kg
3 kg	ca 80 kg

Oftest bruker en begrepet arealdekning, hvor 100% arealdekning tilsier ett lag med kveite. For liten fisk < 100 gram ser det ut til at arealdekningen bør være under 100%, mens et sted mellom 100 og 200% arealdekning passer for større fisk. En grov tommelfingerregel tilsier at fiskens areal er 0,27 * lengden2. For å øke areal kan en sette inn hyller i systemene.
Kapittel 19 i "Forskrift om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg" (drifts- og sykdomsforskriften) setter tetthetsbegrensingen til 25 kg/m3, og her regnes volumet ut fra tidligere nevnte forskrift om måling av volum i oppdrettsenheter (dvs. 85% av areal ganger 5 meters dyp).

Dyrevern

Dyrevelferd blir stadig viktigere for konsumenter, og da også for oppdrettere. En rekke konsumenter stiller allerede i dag krav til at oppdrettsfisk produseres uten mistrivsel eller lidelse, og denne trenden vil nok bare øke etter hvert. Oppdrettere bør derfor ligge i forkant, og nøye vurdere om driftsformer, anleggsplassering og anleggskonstruksjon er gunstig for fiskens trivsel.
En skal legge meget stor vekt på at kveiten trives og at den får godt stell i absolutt alle faser av livet, og i alle tenkelige situasjoner. Man skal aldri utsette fisken for situasjoner som medfører smerte, lidelse, mistrivsel og i den grad en kan unngå det, ubehag, dette gjelder også under slakting. Det er velkjent at dyr som er svekket på grunn av stress eller sår vokser dårligere, tåler miljøendringer dårligere og lettere blir syk. Dette gjelder også der hvor man ikke har fullgode miljøbetingelser. Det er derfor i oppdretterens egeninteresse å ta godt vare på fiskene. Driften av anleggene er også underlagt lover og forskrifter som påbyr veterinærtilsyn, og er underlagt Lov om dyrevern.

Revidert: 2005-01-20 09:24:57