Innledning

Med settefisk menes her den fisken som kjøpes for utsett enten i merder eller kar. Det bør i utgangspunktet stilles noe strengere krav til størrelse og tidspunkt ved utsett hvis den skal til merd enn om den skal til kar. Før en tar inn fisk til anlegget, skal alle forhold knyttet til videre drift være ordnet, slik at fisken ikke får dårlige forhold som kan øke risikoen for sykdomsutbrudd, tapt tilvekst, etc. Det er viktig at en tester systemene uten at det er fisk til stede. All fisk som kjøpes skal ha en veterinærattest som dokumenterer helsetilstanden til fisken. Det skal i tillegg innhentes tillatelse fra fylkesveterinær for å transportere levende materiale - inkludert kveite - mellom anlegg, og mellom fylker.

I dette kapittelet gjennomgås de viktigste momentene ved fisken som en bør vurdere før en kjøper. Selv det foreløpig er en begrenset tilgang på settefisk, bør man i den grad det er mulig kjøpe et best mulig utgangspunkt for vider vekst og overlevelse.

Valg av settefisk

Pr. i dag er det en begrenset tilgang på settefisk, og en bør først og fremst skaffe seg en avtale om levering. I den prosessen bør en i den grad det er mulig kjøpe et best mulig utgangspunkt for videre vekst, det er det man skal tjene penger på. Derfor må det stilles krav til settefisken. Følgende momenter bør være vurdert ved kjøp av settefisk:

Helsetilstand
Størrelse/årstid
Veksthistorie/størrelsesspredning
Andel av korrekt pigmenterte fisk
Andel av korrekt metamorfoserte fisk
Andel av fisk med øyeskader
Andel av fisk med bittskader

Helsetilstand

Fisken må være fri for sykdommer, og skal ha en helseattest. Viktige sykdommer er behandlet i kapittelet Helse og sykdom.

Størrelse og årstid

Hvor stor settefisken bør være kan det ikke gis noe entydig svar på, da dette vil avhenge av om matfiskanlegget er land- eller merdbasert. Ved utsett i landbaserte anlegg er det egentlig ikke noen minste størrelse, mens ved utsett til merd bør fisken være over 50 g. Denne størrelsen har fisken på høsten-vinteren. Dette er ikke noen gunstig tid å sette ut fisk, da temperaturen er lav eller synkende. I merdforsøk i Troms var det en økende dødelighet for liten fisk ved temperaturer under 5°C, dødeligheten var mindre for større fisk (Johnsen & Jonassen, 1999). Det kan nok derfor svare seg å vente til våren når temperaturen er økende. Det anbefales at fisken som settes ut i merd er 200 gram eller mer. Dette fordi en kan kutte ned på produksjonstiden i merd. Dernest fordi at det er i fasen før dette at problemene med øyenapping er størst, og disse problemene er lettere å oppdage og gjøre noe med i kar enn i merd. For det tredje er det lettere å sortere kveiten i kar enn i merd. Små kveite virker mer bunntilknyttet enn større kveite, og det er derfor vanskelig å fôre små kveite riktig når de går i merd.

Veksthistorie

Størrelsen på settefisken er også viktig da denne gjenspeiler veksten til fisken. Det ser ut til at størrelsesrangeringen innen en gruppe i stor grad beholdes helt frem til slakt, hvis den ikke sorteres. Nå skal det skytes inn at disse forsøkene ikke er basert på helsøskengrupper, slik at årsaken til vekstforskjellen ikke er kjent. Uansett innebærer dette at fisk som har vokst dårlig, vil fortsette med dette. Satt på spissen betyr dette at det er viktigere å benytte fisk som har vokst godt, framfor fisk som er stor. Man må ha i minne at gytesesongen hos kveite strekker seg over måneder, og aldersforskjellen ved kjøp av settefisk kan være tilsvarende.

Størrelsesspredning

Også størrelsesspredning til fisken vil ha betydning for videre drift, da det influerer behovet for senere sorteringer. Generelt blir arbeidsmengden senere redusert ved å bruke et homogent materiale med hensyn på størrelse, alder og vekst. Som nevnt ovenfor, bør fisk med lik veksthistorie holdes samlet, slik at en ikke blander materiale fra like store grupper, men hvor den ene gruppen vokser langt bedre enn den neste.

Feilpigmentering

Feilpigmentering og ufullstendig metamorfose er to vanlige utseendemessige avvik i forhold til villfisk. I kveiteoppdrett er det ennå en høy andel av fisken som er feilpigmentering, og/eller ikke har en fullstendig metamorfose. Feilpigmentering kan bestå i at deler av fiskens overside er hvit, eller at blindsiden er mørk, begge deler avvik i forhold til en forventet fargetegning for kveite. Vår erfaring er at den hvite fargen etter hvert erstattes med en grålig farge, mens den mørke blindsiden forblir mørk. Betydningen av disse utseendemessige avvikene for senere vekst og overlevelse er ikke avklart, men da dette ikke er presentert i noen rapporter, kan jo dette indikere at det har liten eller ingen betydning for vekst. I utgangspunktet er dette visuelle avvik i forhold til normalen, og har man anledning til å unngå å bruke fisk med disse avvikene, bør man gjøre det. I karforsøk med liten fisk (5 - 100 gram) var det ikke noen økt dødelighet, redusert vekst, eller økt andel av kveite med skadde øyne hos fisk med ufullstedig metamorfose, eller avvikende fargetegninger. Andelen av fisk som er speilvendt i forhold til normalen (med øynene på venstre side) har så vidt vi vet ingen effekt på vekst eller overlevelse.

Figur 1. Settefisk kveite hvor en stor del av fisken er feilpigmentert (de hvite). Legg også merke til den hvite randen og de hvite flekkene på fisken som ligger på karbunnen. Dette er ikke feilpigmentering.

Øyeskader

Øyeskader er et betydelig problem innen kveiteoppdrett. I forsøk i kar på land er det funnet at rundt 30% av hannene har øyeskader. Gjennomgående har et flertall av disse mistet det høyre (øvre) øyet. Øyeskadene oppstår i det all vesentligste før fisken er 3 år. Øyeskader kan fremkomme enten fra aggressiv atferd (øyenapping), tilfeldig kontakt med annen fisk, eller fra sår. Det er en tendens til at i grupper med stor størrelsesspredning vil en større andel av de minste fiskene ha øyeskader, men øyeskader observeres også på den største fisken. Det er økt dødelighet på fisk med øyeskader, spesielt på liten fisk, og det ser ut til at fisk med øyenskader vokser dårligere. En bør derfor unngår settefisk med stor andel av øyeskader. Se forøvrig kapittelet Atferd og fiskevelferd.

Bittskader

Bittskader langs finnebremmene, på buk- eller brystfinnene kan også være utbredt (opp mot 50%). Disse sårene vil heles med tiden, og har muligens ingen langvarig effekt på vekst. Bittskader representerer åpne sår som kan bane vei for bakterieinfeksjoner, som vil påvirke vekst og overlevelse. Da dette også kan være et tegn på at fisken ikke trives, skal en være oppmerksom på dette problemet. Se forøvrig kapittelet Atferd og fiskevelferd.

Transport

I prinsippet er det 3 aktuelle transportmetoder, med brønnbåt, med fly eller på biler. Hvilken metode en velger er avhengig av antall fisk, størrelse, og avstand. Det sier seg selv at flytransport av et stort antall store fisk ikke er praktisk gjennomførbart, tilsvarende har det lite for seg å bruke en brønnbåt hvis antallet og størrelsen tilsier en last eller to med sjøfly.
Uansett valg av transportmetode skal kveiten sultes i minimum 2 dager før transporten, stor fisk lengre. En må passe på at temperaturforskjellen mellom de ulike leddene er liten (< 2 °C), hvis ikke må en avsette tid til å justere dette. Hvor store temperatursprang kveiten tåler er ikke avklart, men data indikerer at den vil sture i noen dager ved sprang over 3 °C, men medførte ingen dødelighet. Vær spesielt oppmerksom på problemene med gassovermetting ved temperaturstigninger.
Ved transport må en sikre at fisken har nok oksygen. Dette gjøres ved enten å tilsette oksygen i vannet, eller bytte vannet. Ved små volum (liten og få fisk) er det benyttet lufttette poser fylt ca. 2/3 med vann, 1/3 med rent oksygen. Metoden forutsetter at posen er helt tett, og transportmetoden egner seg bare for liten fisk med kort transporttid. En bør også ha kontroll med CO2 verdiene, dette gjøres ved å måle pH i vannet.
Uten tidligere kjennskap til hvordan fisken oppfører seg under transport, kan det være vanskelig for uerfarne personer å oppdage problemer i tide, og det vil vel svare seg for de aller fleste å benytte seg av selskaper/personer som har erfaring med transport av fisk, samt at en har forsikret seg mot uhell.

Revidert: 2005-01-20 10:56:44