Startforing

Kapittelet omhandler følgende emner:

Startfôringstidspunkt
Beskrivelse av startfôringskar
Kardynamikk
Driftstabell

Innledning

Startfôring av kveitelarver har lenge representert en flaskehals i utviklingen av yngelproduksjonsmetoder. Spesielt var det vanskelig å oppnå fôropptak i små intensive systemer. Det var i denne perioden poseproduksjon i poll raskt ble den rådende metoden. Ved systematiske forsøk der lys, larvealder, "grøntvann" og bobling varierte, oppnådde man imidlertid på midten av 90-tallet meget gode startfôringstilslag ved fôring med Artemia/zooplankton. Etter dette har mye av utviklingsarbeidet blitt konsentrert om ernæring for å oppnå tilstrekkelig yngelkvalitet.
Dagens kommersielle produksjon av kveiteyngel foregår i hovedsak etter to ulike metoder: 1) (semi) ekstensivt i flytende, vannfylte plastposer eller i store kar utendørs med tilførsel av innfanget, levende zooplankton. 2) Intensivt i små kontrollerte kar-enheter fôret med rotatorier og/eller Artemia. Siden den semi-ekstensive metoden er i ferd med å bli erstattet av den mer kontrollerbare intensive metoden, er det kun sistnevnte som vil bli behandlet i dette kapittelet.

Startfôringstidspunkt

Larvene overføres fra siloene ved en alder på ca 260 døgngrader. Tidligere overføring (230 - 240 dg) vil resultere i at larvene bruker lenger tid på å begynne fôropptaket. Dette er ikke kritisk, men man bruker unødig tid og fôr. Dersom overføringen skjer på et senere tidspunkt (280 - 290 dg) får man et umiddelbart fôrtilslag, men faren for at larvene da er utarmet er tilstede.

Figur 1: Diagrammet viser fôrtilslag hos larver startfôret ved ulik alder.

For å kunne beregne larvenes alder som døgngrader i silo er det nødvendig med svært nøyaktig temperaturkontroll. I tilfeller der man ikke har klimakontroll i silohallen vil det ofte danne seg temperaturgradienter i siloen. Dette vil i stor grad vanskeliggjøre aldersbestemmelse på grunnlag av temperatur. Som oftest vil en erfaren oppdretter kunne lese larvenes utvikling, for dermed å kunne overføre til startfôring på det rette tidspunktet. Bruker man "naturmetoden" er det en fordel å overføre tidlig for å være på den sikre siden. Aldersbestemmelse av larvene basert på morfologiske trekk er beskrevet i kapittelet Plommesekkfase - silodrift.

Temperatur

Temperaturen i siloene er som beskrevet ca 6 °C. Ved overføring til silo bør man tilstrebe å gjøre overgangen så skånsom som mulig. Startfôringskaret fylles derfor opp med samme vann som i siloene, 6 °C, som romtemperaturen har tatt opp til om lag 8°C. Etter at larvene er overført økes så temperaturen langsomt opp til 10 - 12 °C. Erfaring har vist at dette temperaturområdet er passelig for startfôring.

"Grøntvann"

Tilsetninger av partikulært materiale for å sette farge/turbiditet til vannet er vanlig benyttet i intensivt oppdrett av marine arter. Man har ingen sikker forklaring på effekten av "grøntvann", men resultatet av tilsetning er et forsterket opptak av fôr, både med hensyn til startfôringstilslag og mengde byttedyr som spises.

Fig 2: Dødelighet ved ulike miljøbetingelser


Som vist i figur 2 har "grøntvann" en dramatisk forbedrende effekt på overlevelse blant larver i de første dagene etter overføring til startfôringskar. Den største dødeligheten som en har etter dag 6 er representert av larver som ikke har tatt til seg fôr. Som det videre fremgår av figuren vil ikke redusert lysnivå gi den samme effekten som tilsetning av alger. Dette tyder på at det er lysspredning og ikke lysdemping som er viktig i denne sammenhengen. Utover dette vet man ikke hvorfor tilsetningsstoffer har en slik gunstig effekt både på startfôringstilslag, og på hvor mye larvene spiser.


Aktuelle tilsetningsstoffer er:


Levende mikroalger av ulike arter har lenge vært benyttet i larvekulturer. Dyrking av mikroalger er imidlertid en krevende prosess, og bruk av algepasta har derfor blitt populært. Forsøk har vist at algepasta har den samme positive effekten på larvekulturer som tilsetning av levende mikroalger. Både mikroalger og algepasta vil imidlertid medføre økt organisk tilførsel til startfôringstankene, og kan dermed bidra negativt til miljøet i tanken. På denne bakgrunnen har enkelte oppdrettere prøvd tilsetninger av mineralske partikler (leire) i stedet for alger/pasta. Erfaringene omkring dette er nå på et nivå slik at flere yngelprodusenter har gått over til å bruke leire.
Felles for tilsetninger under startfôring er at man ønsker en viss turbiditet (lysspredning). Turbiditet måles med et turbidometer i NTU (Nephelometric Turbidity Units). Vanligvis benyttes turbiditeter på mellom 1 og 3 NTU. En turbiditet på 3 vil gjøre at man ikke ser bunnen på ca 1 meters dybde under normale lysforhold. En turbiditet på 1 vil gi vannet et grønnskjær.
Ved oppstart av en startfôringstank ønsker man normalt en noe høyere turbiditet enn etter noen dager. Bruk av tilsetningsstoffer avsluttes etter ca 1 uke. Dersom det viser seg at appetitten avtar kan imidlertid "grøntvannsperioden" økes.

Beskrivelse av startfôringskar

Ved oppnådde 265 døgngrader (døgn x temperatur i silo) er larvene klar til å ta til seg føde, og overføres til startfôringskar i tettheter fra 2 til 10 individer pr. liter. Normal størrelse på produksjonskar er fra 1,5 til 3 m i diameter, og vanndybde på 0,8 til 1,2 m. God hygiene er en nøkkelfaktor i vellykket yngelproduksjon, og bunnsedimentet som i hovedsak består av fekalier, døde fôrorganismer, sedimenterte alger og døde larver må med jevne mellomrom fjernes for å hindre bakterievekst. Vanligvis blir startfôringstanker rengjort manuelt ved hjelp av ulike utforminger av heverter, noe som er en både tidkrevende og tung prosedyre og hvor bunnsedimentet lett blir virvlet opp blant de pelagiske larvene. Problemet forsterkes når larvene begynner å legge seg på bunnen av karet. Når larvene har oppnådd en størrelse på ca 0,1 gram kan de vanligvis tilvennes tørrfôr.
Flere oppdrettere har i den siste tiden tatt i bruk automatiske rensesystemer som i prinsippet består av en sentralt opplagret, sakteroterende rensearm påført enten børster eller gumminâler. Disse systemene sikrer at karet til enhver tid er rent, samtidig som fisken ikke blir forstyrret av manuell røkting.
Utviklingen av rensesystemet er utvilsomt et av de til nå viktigste bidragene til en mer effektiv drift av kar. Ikke bare på grunn av arbeidsbesparelse, men også ved et svært forbedret miljø i form av bedre hygiene.


Startfôring av kveitelarver kan skje i mange ulike kartyper og fasonger. I det følgende vil det beskrives et karkonsept som med stort hell har vært benyttet til startfôring/tørrfôrtilvenning av kveitelarver:

Teknisk utforming

Karet er en prototyp produsert av Strandvik Plast etter spesifikasjoner fra HI Austevoll havbruksstasjon. Karets utforming er tilpasset rensesystemet som tidligere er utviklet ved samme sted. Det er framstilt i glassfiberarmert polyester og er grønt av farge. Diameteren er 2.5m, og volumet er 5.1m³

Sammenlignet med tidligere utgaver er selve rensearmen modifisert. I dette karet er rensearmen en firkantprofil av stål (4 x 4 cm) med påmontert gumminâl, og med perforeringer langs den ene kanten for vannsug. I tillegg til å være spesialtilpasset til rensesystemet, er det flere andre detaljer som skiller dette karet fra tradisjonelle yngelkar.
Bunnen i karet er flat og forsterket for å unngå deformering ved vannbelastning. Flat bunn muliggjør effektiv rensing med automatisk rensearm.
Karet er dekket av et lokk med en sirkulær lysåpning på Ø = 140 cm. På karets underside er det innstøpt 12 stk 110 mm rørmuffer for innsetting av rørbein.

 
 
 
Figur 3a og b: Skjematisk framstilling av startfôringskar. Se teksten for beskrivelse.
 

Lys

Karet er utstyrt med fast belysning (36W Daylight) montert 55 cm over vannoverflaten (Se figur 3). Denne belysningen kombinert med "grøntvann" gir godt fôropptak blant larvene. Bruk av UV-A lys de første 2 dagene etter overføring fra silo har vist seg å ha en svært gunstig effekt på det første fôropptaket. Dersom man ønsker å benytte dette settes et UV-A lysrør (solarium-typen) inn i lampen ved siden av et normalt lysrør (dobbel armatur). Ved benyttelse av UV-lys er det imidlertid viktig å ta forholdsregler mot skadelige stråler fra UV-lampene. Dette gjøres best ved god avskjerming, unngå eksponering, bruk av spesialbriller.

Lufting/omrøring

Sentralt i karet, 10 cm over bunnen, blir luft under trykk tilført gjennom en diffusor med stor porestørrelse. Boblestrømmen setter opp en sentral vertikal vannstrøm som gir en ønsket overflatestøm ut mot karets periferi. Dette strømbildet har vist seg svært effektivt for larvenes første næringsopptak. Larvene orienterer seg motstrøms, og beiter på artemia/rotatorier som følger vannstrømmen.

Avløp

Avløpet fra karet er todelt. Hovedavløpet dreneres gjennom den nedfelte risten i bunnen av karet. Vannet går videre gjennom bunnpungen og ut gjennom den utvendige overløpsmunken. En del av avløpsvannet dreneres gjennom rensearmen og sørger for et sug som fjerner partikler fra bunnen. Flow gjennom rensearmen bestemmes ved hjelp av flowmeter, og kan på denne måten holdes konstant og uavhengig av hovedvanntilførselen. Rensearmavløpet har en utvendig munk tilsvarende byggehøyde på flowmeteret Dette sikrer at karet ikke renner tørt ved vannstopp, samtidig som dreneringstrykket opprettholdes ved normal vannstand. Avløpsflow gjennom rensearmen kan justeres etter behov, men må settes lavere enn vanntilførsel for å unngå nedtapping av karet.

Kardynamikk

Tetthet av larver

Man har oppnådd svært gode startfôringsresultater i kar med diameter på 1,5 meter og større. For å oppnå god dynamikk i et kar er det imidlertid viktig at fisketettheten i karet ikke er for liten. Kvaliteten på korttidsanriket Artemia er svært ustabil, og etter få timer vil mesteparten av de flerumettede fettsyrene være borte. Det er derfor viktig at Artemia beites ned i løpet av relativt kort tid. Den eneste måten å oppnå dette på er å fôre etter appetitt. I de første dagene etter overføring til startfôring fra silo, er fôropptaket vært lavt (se tabell). Det vil i denne perioden derfor være viktig å konsentrasjonsfôre heller enn appetittfôre. Det vil si at man bør tilstrebe å ha tettheter på ca 1000 byttedyr (artemia pr. liter)

Alder (dager

SVR %

Tørrvekt (mg)

Våtvekt (mg)

Standard lengde (mm)

Fôrbehov

7°C

9°C

11°C

13°C

5

5,5

1,1

8,4

14,3

108

117

128

141

10

7,8

1,5

11,8

15,0

168

179

193

209

15

9,8

2,4

18,1

15,9

273

287

305

326

20

11,3

3,9

30,2

17,2

458

474

499

529

27

12,1

8,6

66,0

19,3

926

963

1006

1059

36

11,5

21,0

161,8

22,9

2066

2142

2232

2338


Tabell 1. Beregnet fôrbehov for å opprettholde en middels vekstrate. SVR er daglig tilvekst i prosent av larvevekten. (Etter T. van der Meeren)


For at man skal oppnå gode startfôringsresultater er det viktig at man har et balansert samfunn i oppdrettstankene. Det er gunstig å ha en så stor fiskemengde at tilført Artemia beites ned i løpet av noen få timer. Kvaliteten på Artemia forringes raskt etter at den er kommet i startfôringskaret. Dette er spesielt viktig i kar med grøntvann, fordi Artemia vil bytte ut tarminnholdet med alger fra startfôringskaret.
Det må på den annen side ikke tilsettes så mye larver i karet at man får problemer med oksygenmetning. Dette vil spesielt komme til uttrykk når man fôrer ut store mengder Artemia.
Som en tommelfingerregel kan man si at man i intensive systemer kan ha en fisketetthet på ca 5 - 10 individer pr. liter effektivt oppdrettsvolum. For flatfisk vil dette være riktig i perioden fram til bunnslåing. Etter dette må man regne areal i stedet for volum. Dette har man bl.a. benyttet seg av ved bruk av lengdestrømsrenner, der vannvolumet pr. bunnareal er svært lite. En annen viktig parameter i det intensive oppdrettet av kveiteyngel er vannutskifting. Vann som tilføres karet må ikke ha overmetning an niteogen, og det anbefales at vannet vakumluftes (se eget kap.). Vannutskiftingsraten i yngelkar har flere formål:


a. Sørge for god oksygentilførsel
b. Fjerne løste avfallsstoffer (ammonium, CO²)
c. Begrense bakterieoppblomstring
d. Fjerne overskudd av levendefôr (og alger)
e. Stabilisere temperatur


I utgangspunktet vil man søke å redusere vannforbruket pr. kar fordi justering av vannkvalitet (filtrering, oksygenering, oppvarming etc.) er kostnadskrevende. Et annet argument for å redusere vanntilførselen vil være utvasking av byttedyr og alger.  Man må derfor beregne vannforbruket utfra de faktorene som krever et visst volum, dvs tilførsel av oksygen, og utvasking av metabolske avfallsstoffer.


Et eksempel blir da som følger:
I et 2,5 meters yngelkar (4000 liter) setter man ut 40 000 larver til startfôring ved 12°C. For at O² verdiene ikke skal falle under 85% metning vil vannbehovet (100% mettet inn-vann) stige fra ca 1,5 l/min på dag 1, til ca 27 l/min på dag 30 etter startfôring (se figur). Disse verdiene er veiledende, fordi de forutsetter en daglig tilvekst (SGR) på larvene på ca 8%. Det som imidlertid ikke er tatt med i denne betraktningen er fôrdyrenes oksygenforbruk. Ved normal utfôring til dette antallet yngel vil ligge på ca 10 - 20 millioner artemia pr. utfôring. Dette øker vannbehovet til nærmere 40 l/min. Heldigvis blir mesteparten av fôrdyrene spist før de får anledning til å bruke opp oksygenet i tankene.
Ved en flow på 15 l/min vil halvparten av vannvolumet være skiftet ut på ca 3,1 timer. Fôrdyr og alger vil stort sett følge vannstrømmen, og bli vasket ut i samme takt som utskiftingsraten til vannet.

Driftstabell

Dag nr

Døde

Flow

Just flow

Ant. yngel

Tot. artemia

Utvasking

Ant. Fôr

1

100

2

2,0

40000

1,91

22,82

1

2

1000

2

2,0

39900

2,22

22,88

1

3

1000

3

2,9

38900

2,52

15,70

1

4

200

3

2,8

37900

2,86

16,11

1

5

100

3

2,8

37700

3,31

16,19

1

6

50

5

4,7

37600

3,85

9,79

1

7

0

5

4,7

37550

4,48

9,80

1

8

0

5

4,7

37550

5,21

9,80

1

9

0

7

6,6

37550

6,07

7,02

1

10

200

7

6,6

37550

7,07

7,02

1

11

0

7

6,5

37350

8,19

7,06

1

12

0

9

8,4

37350

9,54

5,50

1

13

1000

9

8,4

37350

11,11

5,50

2

14

 

9

8,2

36350

12,59

5,65

2

15

 

13

11,8

36350

14,66

3,92

2

16

 

13

11,8

36350

17,08

3,92

2

17

 

13

11,8

36350

19,89

3,92

2

18

 

13

11,8

36350

23,16

3,92

kont.

19

3000

13

11,8

36350

26,98

3,92

kont.

20

 

13

10,8

33350

28,83

4,27

kont.

21

 

18

15,0

33350

33,57

3,10

kont.

22

 

18

15,0

33350

39,10

3,10

kont.

23

 

18

15,0

33350

45,54

3,10

kont.

24

 

18

15,0

33350

53,03

3,10

kont.

25

 

18

15,0

33350

61,76

3,10

kont.



Ved hjelp av en driftstabell kan man estimere fôrmengde og flow i startfôringskaret. Tallene er basert på både erfaringer og enkle utregninger. Ved å registrere dødelighet vil verdiene kunne justeres til et riktigere nivå. Som det fremgår av tabellen vil fôrmengden i dette eksempelet være på under 4 mill. de første 6 dagene. I denne perioden må det derfor ikke fôres etter behov, men til tetthet i karet (1000 pr. liter). Erfaringer har vist at dette er en gunstig tetthet av byttedyr (artemia) for larvene.

Prosedyre for oppstart av startfôringskar:

  1. Fyll opp karet med vann av 6°C (eller det man har i silo), steng deretter flow.
  2. Montér og sjekk lys
  3. Start bobling med luft
  4. Sjekk nitrogenovermetning (dersom mulig)
  5. Tilsett alger/algepasta til rett konsentrasjon
  6. Overfør larver og estimer antall
  7. Tilsett fôr
  8. Observer adferd og fôropptak
  9. Før alltid journal.

 Revidert: 2005-01-20 11:05:37