Kapittelet omhandler følgende emner:

Teknisk beskrivelse av siloer
Prosedyrer for silodrift
Diverse driftsrutiner for silohall

Innledning

Plommesekkfasen er av praktiske hensyn definert som tiden mellom klekking og startfôring. Lengden på plommesekkfasen er derfor både bestemt av biologiske faktorer som f. eks temperatur, og tidspunktet når oppdretter bestemmer seg for å overføre larvene til startfôring. Lengden på plommesekkfasen regnes i døgngrader (d°) etter klekking (døgn x temperatur). Dersom man har store variasjoner i temperatur kan dette imidlertid by på problemer, slik at aldersbestemmelse gjøres ved observasjoner av larvene (se for øvrig kapittelet Startfôring)
I plommesekkfasen ernærer larven seg utelukkende av næringsreservene den har lagret i plommesekken. Dette kalles endogen ernæring, i motsetning til exogen ernæring der larvene tar til seg føde utenfra. Plommesekkfasen kalles da gjerne også for "lagringsfasen", fordi larvene i denne perioden ikke gjør annet enn å "vente på" å bli ferdigutviklet.
Kveite skiller seg vesentlig fra annen marin fisk ved å ha en svært lang plommesekkfase. Varigheten er mer enn 40 dager hos kveite mot  5 dager hos for eksempel torsk.

Teknisk beskrivelse

Generelt

Siloene skal kjøres med kontinuerlig brakkvanns-gradient fra eggene overføres fra egginkubatorene og frem til og med eggene har klekket. Salinitet i overflaten må ikke være mindre enn 28, og etableres ved bruk av ferskvann og vertikal fordelingsrør før egg legges inn. Avløpssil settes i overflaten.

Det benyttes lys ved innlegging av egg for å få til synkronisert klekking. Lys hemmer klekking, men lyset medfører også at eggene blir tyngre og kan synke i siloen. Vanngjennomstrømning benyttes som redskap for å styre eggenes posisjon og fordeling. Klekking starter ved å slå av lyset (forutsatt at eggets utvikling er kommet langt nok). Vanngjennomstrømning og posisjon for avløpssil endres ikke under klekkingen. Dette vil løfte larvene mot siloens øvre del uten at de havner på avløpssilen. Etter klekking skrus all vanngjennomstrømning av (både ferskvann og saltvann fra bunn). I overgangen fra egg til larve reduseres individets tetthet tilsvarende 1,5-2 ppt salinitet. Eggeskall vil sedimentere og kunne røktes ut etter kort tid uten at larvene følger med fordi eggeskallene synker.

Etter røkting av eggeskall settes avløpssilen i nedre posisjon. Dette vil sikre at larvene ikke når overflaten. Fordelingsrøret fjernes.

Etter røkting kan larvene være enten lette (varer ofte 3 - 5 dager før de blir tynge og fordeler seg nedover i siloen) eller tunge (de starter umiddelbart å fordele seg nedover i siloen og kan havne like ned i siloens kôn). I det øyeblikk larvene begynner å fordele seg nedover settes det på gjennomstrømning med saltvann fra bunnen. Vannflow'en igangsettes med 0,5 - 1 liter/min. Dersom larvene er lette og ligger i gradienten igangsettes ikke flow, men oksygen tilføres for å sikre metning. Det tilsettes brakkvann (15ppt) når sjøvanstilførselen er kommet i gang (ca. dag 5). Gjennomstrømning både med saltvann fra silobunnen og brakkvann på toppen opprettholdes deretter til siloen skal tømmes. Vanngjennomstrømning er viktig for å gi larvene gode miljøforhold (O²-metning, temperatur, saltholdighet, ammonium, bakterietetthet, etc...)

Primært benyttes oksygenering for å hindre larvene i å gå til bunns. Vanngjennomstrømning vil kun hindre larvene i å gå ned i rørstussen i bunnen av siloen. Hvis larvene vedvarende ligger i tett konsentrasjon dypt i siloen (i nedre del av sone 5) skal oksygenering benyttes til å fordele larvene opp gjennom vannmassen. Oksygenering benyttes også (selvsagt) til å bedre oksygen-forholdene.

Når siloen skal tømmes heves avløpssilen til overflaten og overflatelaget med 15ppt salinitet  fjernes. Larvene samles med lys, fanges inn med lystette bøtter og transporteres til starfôrings-karene.

Kjevedeformiteter (gaping) er et stort problem ved oppdrett av kveite. Disse larvene vil dø under starfôringsfasen, men deformiteten kan ikke påvises før 20 dager etter klekking. Det har vist seg at å utsette larvene for stress den første tiden (en uke) etter klekking er lite gunstig. En skal derfor gjøre minst mulig med larvene i denne perioden.

Beskrivelse av silo

Systemet er en oppstrøms inkubator (silo) med kôn bunn. Det finnes i dag kommersielt tilgjengelige siloer på mellom 1500 og 15000 liter. De mest vanlig benyttede er ca 8000 liter.

• Siloen skal ha lokk med inspeksjonsluke. For å hindre akkumulering av støv i siloen, skal lokk og inspeksjonsluke være på plass selv når siloen ikke er i bruk.
• Siloen med lokk og inspeksjonsluke skal være kledd utvendig med varmeisolerende materiale (neoprene).
• Ferskvann kan tilføres kontinuerlig gjennom rørsystem i senter av siloens øvre del på dyp som vist i figur 2a.
• En avløpssil (500µm planktonduk) kan plasseres i overflaten (øvre posisjon) eller neddykket (nedre posisjon, ca 0,1m dyp).
• Tilførsel av friskt sjøvann med full salinitet (innløpsvann) skjer i bunn av siloene. Tilførsel av brakkvann (15 ppt) skjer i overflaten. (figur 2b).
• Oksygen (5 - 25ml/min) kan tilføres siloene med en keramisk diffusor (120mm).
  

Figur 1a: Siloer på rekke og rad
Figur 1b: Gjennomskåret silo
 

Figur 2. Posisjonering av avløpssil og vanntilførsel i toppen av siloen før (a) og etter (b) klekking. A: 500 µm avløpssil, B: rør for ferskvanntilførsel, C: avløpsrør, D: inspeksjonsluke, E: arm for å lage gradient, F: arm for tilførsel av brakkvann.

Flowmeter skal være montert for å kunne måle tilførsel av innløpsvann, ferskvann og oksygen.

Prosedyrer for silodrift

1) Vannkvalitet:

• Salinitet innvann bunn: 34,75 ppt
• Salinitet innvann topp: 15 ppt
• Temperatur: 6 °C
• Oksygen: 100% metning
• Filtrering: Sandfilter på saltvann, 50µm patronfiltrering på ferskvann

2) Overføring av egg til silo:

• Overføring av egg skal avklares minimum 3 dager i forveien i samråd med områdeansvarlig klekkeri og områdeansvarlig silo.
• Siloen skal settes på oppfylling minimum tre dager før overføring.
• Det etableres en kontinuerlig brakkvannsgradient på toppen av siloen minimum 24 timer før overføring (figur 2a). Mengden ferskvann reguleres slik at saliniteten på utvannet er omlag 28 ppt
• Overføring fra egginkubator til silo skjer ved 67 - 73 døgngrader. Det foretrekkes at tidspunkt for innlegging skjer slik at eggene kan observeres i perioden etter overføring. Det settes av egg i en egen beholder som ikke eksponeres for lys (klekkekontroll).
• Desinfeksjon av egg skal utføres ved overføring: 400 ppm glutaraldehyd i 5 minutter; 1 del egg og 9 deler vann. Løsningen helles i silo sammen med eggene. Eggene skal helles i siloen skånsomt men det er viktig at det er nok bevegelse (fart) slik at eggene ikke klumper seg.
• Tilførsel av saltvann ved overføring skal være ca. 10 liter pr. minutt. Tilførsel av ferskvann reguleres slik at avløpsvannet har en salinitet på ca 28 ‰. Etter ca. en time skal en kontrollere eggenes plassering. Dersom eggene enten er lette eller tunge, kan vanngjennomstrømning reguleres (3 - 12 liter pr. minutt).
• Fram til klekking reguleres eggenes flyteevne med gjennomstrømning av saltvann. Fra overføring av egg til og med klekking, benyttes så mye sjøvann som skal til for å holde eggene jevnest mulig fordelt i vannmassen med full saltholdighet (3 - 12 liter pr. minutt). Oksygen benyttes ikke i eggfasen til å fordele eggene i siloen.
• Gjennomstrømning av brakkvann justeres etter behov for å opprettholde den kontinuerlige saltvannsgradienten.
• Når eggene er kommet i siloen settes det på lys (38W polylux lysrør plassert over opak diffusorplate i plexiglass) for å hemme klekking. Lyset settes på når eggene er ca 70 - 73 døgngrader. Dette innebærer at egg (av praktiske hensyn) kan overføres til silo ved 67 d°, mens lyset først settes på f. eks ved 73 d° (ca. ett døgn seinere). Lyset slukkes når eggene er 86 - 89 d° (igangsetting av synkronklekking). Kontroller at eggene i mørkegruppen er klekket.

3) Klekking og første røkting:

• Synkronklekking settes i gang ved at lyset slukkes når eggene er 86 - 89 d°. Siloen holdes i totalt mørke.
• Det foretrekkes at tidspunkt for slukking av lys legges slik at larvene kan observeres i perioden etter klekking , dvs i normalarbeidstid.
• Tilførsel av sjøvann og kontinuerlig brakkvanns-gradient opprettholdes som før gjennom hele klekkingen (sil i overflaten, 3 - 12 liter/min. sjøvann gjennom bunn og 28 ppt i overflaten).
• To timer etter avslåing av lys inspiseres siloen for å sjekke klekking
• Når klekkingen er fullført stenges vanntilførsel (både ferskvann og sjøvann). Eggeskall tillates å sedimentere en kort stund (3 - 15 minutter) etter avstengning av vanntilførsel. Klekking, larvefordeling og sedimentering av eggeskall sjekkes før røkting (maks 5 sek. bruk av lommelykt sterk nok til å belyse silobunnen fra inspeksjonsluke i lokket + sjekk av inspeksjonsvindu i bunn). Siloen røktes for å fjerne eggeskall.
• Unngå at røktingen fjerner levende larver! Vannmengde som tappes ut under røktingen må være tilstrekkelig til at eggeskallene fjernes (mer enn 50 liter hvis det ikke kommer særlig mye levende larver). Antall larver og uklekte levende egg estimeres og føres i journalen.
• Avløpssil dykkes til nedre posisjon etter røkting av eggeskall er avsluttet og gradientstaven fjernes.Tilførsel i overflaten av brakkvann (15 ‰) med maksimum 0,5 liter pr. minutt settes i gang om lag 5 dager etter klekking slik at brakkvannslaget opprettholdes ned til silen (figur 2b).

4) Generell røkting:

• Siloene røktes hver dag til dag 4 etter klekking, deretter annen hver dag frem til dag 20, deretter hver fjerde dag.
• Larvefordeling i alle siloer observeres før hver røkting (maks 5 sek. bruk av lommelykt sterk nok til å belyse silobunnen fra inspeksjonsluke i lokket + sjekk av inspeksjonsvindu i bunn). Ved normal røkting uten tap av levende larver tappes om lag 5-10 liter bunnvann. Dersom det observeres mye døde larver og de levende larvene står dypt i siloen, foretas en rask røkting på maksimum 1 liter.
• Røkting kan sløyfes dersom det ikke blir observert dødt larvemateriale i inspeksjonsluker.
• Røkting kan også sløyfes eller utsettes dersom larvene står ekstremt dypt (i nederste del av sone 5), dvs at røkting selv med lite vannvolum medfører at en tar livet av mye levende larver. I tilfeller av at larvene står dypt skal oksygenering benyttes til å fordele larvene opp gjennom vannmassen før røkteprosedyrene kan gjenopptas.

5) Vanntilførsel og miljø etter klekking:

• Etter at klekking er fullført og eggeskall er røktet ut stenges vanntilførsel fra bunn. Vannet under brakkvannslaget i siloen er dermed stagnerende. Avløpssilen skal stå i nedre posisjon. Sjøvannsflow fra bunn settes på når larvene begynner å fordele seg nedover i vannkollonnen. Det benyttes lav gjennomstrømning til å begynne med som økes etter behov. Omfattende klogging av avløpssil må unngås! 15ppt vann fra overflaten startes om lag 5 dager etter klekking.
• Ved O2-metning mindre enn 90%, oksygeneres vannet med diffusor. Vær spesielt oppmerksom i stagnerende periode og når larvene fordeler seg i tette sjikt. Oksygen tilføres her i selve larvesjiktet.
• Oksygenering skal benyttes til å fordele larvene i vannmassen dersom de inntar en dyp plassering i siloen. Ved oksygenering må O2-flow gjennom diffusor innstilles i god tid på forhånd i en bøtte med vann. Vent ikke med tiltaket til larvene har havnet i pungen!
• Siloene skal ha totalt mørke fra klekking til innsamling for overføring til startfôring.

6) Innsamling:

• Skal utføres innen kl. 10:00 den gjeldende dag. I tillegg skal det tas ut 50 larver ved 200-230 døgngrader for sjekking av deformiteter.
• Avløpssilen heves til overflaten og brakkvannstilførsel stenges slik at brakkvannssjiktet presses ut av siloen.
• Larvene samles ved å plassere en leselampe (40W standard lyspære) ved kanten slik at larvene samles i overflaten (enten under lyskilden eller ved refleksjonspunktet)
• Larvene samles inn straks de er tilgjengelige.
• Larvene fanges i sorte bøtter og transporteres til startfôringskar. NB! Ikke utsett larvene for direkte sollys! (dekk med svart plast)
• Minimum 200 representative larver fikseres.
• Ved avslutning av silo eller overføring til startfôring estimeres antallet overlevende i hver silo.

 7) Journal:
Journal føres manuelt for hver silo. Den skal inneholde:

1. Opphav, egg-gruppe, foreldrefisk og eggdata (Døgngrader ved overføring, dato ved overføring, Klekkedato, Volum innlagt, og Batch nummer). Ytterligere data på gruppen vil forøvrig forefinnes i klekkerijournalen.
2. Dødelighet (utrøktet) for hver silo føres inn etter hver røkting. Antallet ruses når få larver røktes ut. Ved høy dødelighet telles antall utrøktede larver under lupe. I slike tilfeller splittes larvematerialet med bruk av en modifisert "Folsom planktonsplitter" (splitteren vippes minst 20 ganger før prøven deles i to like deler).
3. Daglig vanngjennomstrømning i siloene.
4. Larvenes plassering i siloen (fem soner)
5. Hendelser av betydning føres (vannstopp, temp.endring etc..)
6. Miljømålinger:
   * Oksygen: en gang i uken
   * Salinitet: en gang i uken (måles etter headertank)
   * Temperatur: Daglig i B1 (i avløp: representativ for alle siloer med gjennom-strømning) eller i enkelte siloer hvis de er stagnerende (1m dyp, i sentrum)
7. Estimert % deformiteter føres for hver silogruppe.

 I tillegg føres det dagbok for hver silo. I denne føres blant annet slike detaljer som kommentarfeltet i journal-arket ikke gir plass til.

Diverse driftsrutiner for silohall

AUTOMATISK SALTDOSERING
En gang i uken skal en ta prøver av saltdoseringskursen til analyse. Data skal føres på eget skjema og på PC.

OKSYGENNIVÅ
En gang i uken taes det prøver av innvann for analyse på lab. Stikkprøver av enkeltsiloer tas etter behov. Data skal føres på eget skjema og på PC

FERSKVANNSTRYKK
Bytt filter dersom en ser at det oppstår trykkreduksjon på flowmeterne. NB! husk at du kun bytter et filter om gangen slik at alarmen ikke løses ut. Filter bytte skal føres på eget skjema (og PC) der en også noterer ned totalt forbruk av ferskvann.

LUFTTEMPERATUR
Lufttemperatur måles daglig i silohall nede ved gulvet og oppe på toppen av siloene. Data føres på eget skjema og på PC.

FIKSERING AV MATERIALE
Prøver skal fikseres på Paraformaldehyd-Glutaraldehyd (J.V.Helviks modifiserte Karnovsky løsning).

Revidert: 2005-01-20 11:08:40