Innledning

Gode egg er utgangspunktet for en vellykket produksjon. I det følgende er det beskrevet to metoder for innsamling av egg fra stamfisk. Den vanligste måten å skaffe egg på, er stryking av moden stamfisk. Den andre metoden er å la fisken gyte naturlig i store bassenger, og deretter samle opp de befruktede eggene med eggsamlere. I tillegg har man også muligheten for å kjøpe egg fra andre produsenter.

Stryking av stamfisk

Strykeintervall/gyterytme

Kveita er porsjonsgyter, hvilket vil si at den i naturen gyter gjentatte ganger i løpet av sesongen. Produksjonen av egg skjer ved at umodne egg avstøtes (ovuleres) fra støttevev (follikkelceller) i ovariene og samles i det sentrale hulrommet hvor de ettermodnes og ettersvelles fram til gyting. Før eggene avstøtes fra follikkelcellene kalles de oocytter (egganlegg), og har gjennomgått en utviklingsprosess som starter flere måneder i forkant. Tiden mellom hver gang en ny eggporsjon er moden for gyting, også (noe feilaktig) kalt ovulasjonsrytme, påvirkes av omgivelsestemperaturen. Normalt gyteintervall er ca 18 døgngrader. Det vil si at hvis temperaturen i stamfiskbassenget er 6°C må fisken strykes hvert 3. døgn (72 timer) for å gi egg av korrekt modningsgrad. I tabell 1 er det angitt omtrentlige strykeintervall for fisk ved ulike temperaturer. Denne tabellen er imidlertid kun ment å være veiledende, fordi det vil være individuelle forskjeller mellom fisk, og fordi man også vil oppleve at vanntemperaturen varierer litt. I praktisk sammenheng har det vist seg at hyppig håndtering av fisken kan forstyrre normal gyterytme. I strykesesongen etableres derfor gyterytmer for hver enkelt fisk som så må følges opp individuelt. Den vanligste årsaken til dårlig eggkvalitet er at man har strøket eggene på feil tidspunkt.
Før fisken har kommet i gang kan det være vanskelig å vite når den er strykemoden. En god metode er å observere første "egg-slipp" i karet, og deretter beregne ca 70 timer til neste gyting. Man kan ganske godt bestemme modningsgrad ved å kjenne på bukens fasthet. Det siste krever imidlertid lang øvelse.
Normalt vil kveita selv sørge for å kvitte seg med modne egg før de når fremskredet overmodning (eggslipp). Dette er imidlertid ikke alltid tilfelle. Enkelte fisk ser ut til å holde på eggene selv etter at de har overmodnet utover enhver mulighet for befruktning. Hos disse individene kan det vise seg vanskelig å etablere gyteintervaller uten hyppige undersøkelser av fisken. I slike tilfeller må man begrense håndteringen på strykebordet til et minimum. For hyppig sjekking av en modnende hunn har i mange tilfeller vist seg å stresse fisken slik at eggproduksjonen stopper opp. Det vil utvilsomt lønne seg å tilvenne fisken nærkontakt med personell i vadebukser gjennom hele året.

	Strykefrekvens
Temperatur (ºC)	døgn	timer
4	4 d 12 t	108
5	3 d 14 t	86
6	3 d	72
7	2 d 14 t	62
8	2 d 6 t	54

Tabell 1: Veiledende strykefrekvens ved ulike temperaturer.

Utstyr

For å stryke eggene ut av den modne hunnfisken må den løftes opp av vannet slik at eggene kan renne uhindret ned i en bøtte uten å bli forurenset av sjøvann. Det finnes ulike metoder for å løfte fisken opp av vannet, fra enkle bord plassert på bukker i karet, til avanserte strykebord med egne løftemekanismer. Ofte må strykebordene lages med lokale tilpasninger og løsninger. I dette kapittelet beskrives den typen strykebord som benyttes ved Austevoll havbruksstasjon:

Strykebordet består av en forsterket aluminiumsplate som er leddet inn mot karveggen like over vannflaten. Den kan dermed senkes ned i karet og danner en rampe som fisken med letthet kan bukseres inn på. Når fisken er kommet inn på bordet, heises det opp til horisontal posisjon ved hjelp av tau/talje . Vann-nivået i karet er på forhånd senket slik at vannstanden ligger ca 10 cm under strykebordet når dette er i horisontal posisjon. Strykebordet er forsynt med 15 cm høye kanter på to sider for å hindre at fisken glir av. Hele bordet er dekket med 6mm neoprenegummi for å hindre slitasje på fisken.

Heiseanordningen er laget av taljer og tau, og er derfor helt manuell. Bordet kan låses i øvre posisjon slik at man har begge hender fri til å betjene fisken. Det er mulig for én person å utføre stryking alene. Det er likevel ikke å anbefale, verken av sikkerhetsmessige eller praktiske grunner.

Fig 1: Strykebord i horisontal posisjon

Utstyr å ha med i bassenget:

Bøtter m/lokk (5-10 liter) til egg
Små beholdere (25 ml) til sperma
Tørkepapir
Journal

Strykeprosedyre

Kandidaten som skal strykes finnes fram til i bassenget. Stamfisken skal ha lett gjenkjennelige merker, og innvendig merke (PIT-tag) om mulig.
Stryker 1 bukserer fisken bort til den nedsenkede enden av strykebordet, og løfter den lett under haken med støvelen for å få den til å svømme opp på bordet.
Stryker 2 står klar med heiseanordningen og løfter bordet opp i horisontal stilling.
Etter å ha låst bordet i horisontal posisjon, henter stryker 2 bøtte og plasserer denne under fiskens gattåpning. Dersom man trenger lys, holder stryker 2 lommelykta.
Stryker 1 legger fisken i posisjon med gattåpningen mot seg (høyrevridde fisk, dvs har gattåpningen på venstre side, bør ikke være stamfisk) og stryker med lett hånd over buken. Noen ganger kan det hjelpe å åpne gonoporen ved å stikke inn en finger, men generelt skal man ikke måtte hjelpe til for å få eggene til å renne.
På dette tidspunktet er det at fisken kan bli urolig, og begynne å slå med sporen. Noen stamfisk er rolige, andre ikke. Dersom man likevel har stamfisk som er urolig, er det viktig at man påser at den ikke skader seg for mye på strykebordet. For å dempe slagene av halefinnen mot bordet kan man holde en arm på oversiden av sporen slik at slagene dempes. Fisken skal ikke holdes ned mot bordet ved å øve press fra oversiden. Dette vil gi store slimavskrapninger som igjen kan føre til sårdannelser og infeksjoner. Dersom eggene ikke begynner å renne av seg selv når fisken spreller på bordet, er den sannsynligvis ikke moden, og bør få gå.
Når den første eggstrømmen har sluttet, skal resten av eggene strykes ut av gonaden for å unngå at modne egg blir liggende igjen og overmodne. Fisken skal strykes med lett press fra bakre spiss av gonaden og fremover mot gattåpningen i én bevegelse. Dersom det er mulig kan man stryke med én hånd på hver side av fisken samtidig. Dette vil lette forløsningen. NB! Ikke press for hardt, hun fortjener å bli godt behandlet!
Når det ikke kommer mer egg, slippes fisken ned fra bordet og eggene sikres med lokk på bøtta. Bøtta merkes, og neste kandidat til stryking hentes.

Etter at all hunnfisken er strøket, strykes det antall hanner man trenger. Stryking av hannfisk byr vanligvis ikke på andre problemer enn fysisk kamp. Spermen kommer som regel i stort overskudd. Egg og sperma fraktes adskilt til klekkeri hvor eggene våtbefruktes. For prosedyre se kapittelet Klekkeridrift.

Journalføring
All aktivitet i stamfiskskarene bør journalføres. Minimum skal eggvolum, foreldrefisk og tidspunkt registreres. Dersom man benytter seg av elektronisk journalføring vil dette gi store oversiktsgevinster.

Naturlig gyting

Egginnsamling ved stryking er en tidkrevende og ofte ubehagelig prosedyre. Det har derfor ved noen anledninger vært gjort forsøk på å få fisken til å gyte naturlig i bassenger med egnet utstyr for oppsamling av befruktede egg. De mest vellykkede forsøkene i så måte ble gjennomført på slutten av 80-tallet ved Blom Fiskeoppdrett i Øygarden nord for Bergen.
Hvilke forutsetninger som må tilfredstilles for å få kveite til å gyte naturlig er ikke klarlagt. Det er likevel sannsynlig at bassengvolum, og -dyp er viktige komponenter. I tillegg vil sannsynligvis lys- og lydforhold ha innvirkning på gytevilligheten. Kjønnfordeling i karet kan også ha innvirkning på stimulert gyting.

Ut fra tidligere erfaringer kan en tank for naturlig gyting være som følger:

Diameter minst 10 meter
Dyp minst 2.5 meter
Bunnsubstrat: elvegrus
Overbygning eller plassert innendørs for lyskontroll
Eggsamlere som samler opp egg i overflaten. Ikke-flytende egg samles opp i overløpmunken.
Tilførsel av temperatur- og salinitetsstabilisert sjøvann (varmepumpe, varmeveksler, dypvann etc.)

Ved bruk av naturlig gytte egg er det svært viktig å foreta en overflatedesinfisering av eggene så snart de er gamle nok til å tåle denne behandlingen (se kapittel om desinfisering av egg). Egg samlet inn fra en stor gytetank med flere hunnfisk vil ofte være vanskelig å foreldrebestemme. Blandinger fra forskjellige hunner vil også forekomme. Dette er forhold som i enkelte sammenhenger er uønsket (avl, forskning etc.), men kan aksepteres i produksjonssammenheng.

Kvalitet

Gitt at eggkvalitet er definert som eggets evne til å produsere levedyktig yngel, synes det ikke å eksistere gode kriterier for bedømmelse av eggkvalitet. En rekke undersøkelser basert på ulike karakteristika har blitt utført uten at man har funnet systematiske sammenhenger mellom måleparametrene og eggkvalitet. Et unntak fra dette kan være celledelingssymmetri. Ved 4- og 8-cellestadiet er det lett å observere om eggene har en normal celledeling eller avvik fra dette. Egg med små avvik fra det normale vil likevel kunne utvikle seg til normale larver.

Befruktningsrate har også vært benyttet som mål på eggkvalitet. Lav befruktningsrate vil tidvis forekomme, og ubefruktede egg vil selvsagt falle ut på et tidlig tidspunkt. De gjenværende eggene har imidlertid nesten samme overlevelsespotensiale som egg fra en gruppe med høy befruktningsrate. Derfor trenger man ikke nødvendigvis å forkaste en eggruppe fordi befruktningsraten er lav, med mindre volumet av de gjenværende eggene er for lite til praktisk anvendelse. Likevel, store mengder døde egg i inkubatorene som følge av lav befruktning kan medføre stor uønsket bakterievekst. For ytterligere å understreke at befruktning ikke gir et godt bilde av eggkvalitet ble det ved Austevoll havbruksstasjon av 49 befruktede egg-grupper funnet en gjennomsnittelig befruktningsrate på 70,5%. Overlevelse ved dag 11 etter befruktning ble for de samme gruppene funnet å være 69,2% regnet utfra den originale mengden. Dette innebærer at det normalt er liten dødelighet blant befruktede egg. Befruktningsrate kan derfor benyttes som et gruppemål, men gjelder ikke på individnivå.

Fig 2: Diagrammet viser sammenhengen mellom gruppevis befruktningsrate med overlevelse fram mot klekking av de befruktede eggene. Det er en svak korrelasjon (koeff = 0,2) mot bedre overlevelse av egg fra grupper med høy befruktningsprosent.

Flyteevne har også vært diskutert som mulig kvalitetskriterium. Det er imidlertid lite som tyder på at dette er riktig, med mindre eggene er svært tunge. Den hyppigste årsaken til lav eggkvalitet er uten tvil feil stryketidspunkt i forhold til ovulasjon. Man vil derfor sannsynligvis oppnå en jevnere og bedre kvalitet på eggene ved naturlig gyting.

Fig 3: Kveiteegg i 8-cellestadiet. Cellene skal ligge i to rader med fire celler i hver uten mellomrom. Vanlige deformiteter er skjeve delingslinjer mellom de to radene (x-linjen), samt "åpninger" mellom cellene. Mange ulike varianter er vanlige. Foto: Anders Jelmert, Havforskningsinstituttet.

Spermkvalitet
Når man stryker sperm av en moden hann er det to ting man kan gjøre for å få en førstehånds informasjon om kvalitet. Først foretar man en rent visuell evaluering. Spermen skal være helt hvit og jevn. Enkelte ganger kan man observere sperm som har "skilt seg" d.v.s. har lysere, mer vanndige partier. Spermen skal heller ikke være seig og komme ut i remser ("spaghettimelke"). Som regel vil likevel sperm som beskrevet ha betydelig befruktningspotensiale. Slike "avvik" forekommer som regel mot slutten av gyteperioden for enkelt fisk. Man kan også undersøke celletetthet og egenbevegelse under et mikroskop. For å gjøre dette setter man noen mikroliter sperm på et objektglass, og tilsetter samme volum sjøvann. Blandingen dekkes med et dekk-glass og plasseres i mikroskopet ved ca 50X (pluss occular) Kalsiumet i sjøvannet aktiverer spermcellene slik at de begynner å slå med flagellen (Halen), og propellere seg fremover. Disse bevegelsene samt relativ celletetthet er lett synlige i mikroskopet. Det har vist seg å være svært stor forskjell mellom hannfisk både i hvor aktive spermen er, og relativ celletetthet uten at dette gir klare korrelasjoner til befruktnings%. Det har imidlertid forekommet hanner med immobil sperm, og som derfor må betraktes som funksjonelt sterile. Om dette er en vedvarende tilstand hos individet vet man ikke, men dersom man har muligheten bør sperm av dette individet ikke brukes.

Revidert: 2005-05-11 08:44:43